HIV og Hepatitt, hormoner og you name it

Nå er offisielt 30 årsdagen over! Etter å ha mesket meg med kaker og mat fra lørdag til onsdag, er jeg nå i dag ferdig med gildet. Nå er det tilbake til knekkebrød og trimming. Så i dag har jeg altså jogget, Wiiet og holdt på  med hagearbeid, totalt forbrent 818 kalorier. Har en slik pulsklokke så det er rimelig god beregning på kaloriforbruket.

Ellers så kjenner jeg på en mer og mer spenning knyttet til at vi nærmer oss dagen i Trondheim. I morgen skal vi til lege og levere gud vet ikke hva av prøver. Hormonprøver på meg, rutinemessige hepatitt og hiv prøver på oss begge osv...Det er rart med det, men enda jeg med 100 % sikkerhet vet at jeg ikke har vært i en situasjon som jeg bevisst har utsatt meg for hiv fare, og likeledes mannen min, så er det noe med bare tanken på å ta HIV prøver. Men for all del, det er jo ikke noe annet enn en blodprøve:))


Blodprøve2

Men jeg kommer nok til å være litt spent allikevel...hehe:))

30 år og barnløs...

Jeg har i helgen feiret min 30 årsdag, så det betyr at jeg nå er tredve år, 30 år og barnløs. Det har vært en flott helg med masse besøk, kaker, mat og gaver, men jeg har også gått å kjent på det inderlige savnet, og det inderlige ønsket om barn. Det er noe som mangler i livet mitt....Jeg har det jo virkelig bra slik  ting er nå, jeg har utrolig mye å være takknemlig for, og jeg så utrolig heldig som har så mange mennesker rundt meg som både bryr og er glad i meg...men jeg kjenner allikevel på at det er et tomrom i meg som trenger å fylles opp, og det er jo ikke sånn at tiden stopper opp og jeg blir jo ikke yngre...For all del, jeg har ingen panikk over at jeg har blitt 30, men jeg kjenner litt på det at jeg nå faktisk er 30 og barnløs...klokken tikker....

 
http://mammanett.no/files/imagecache/artikkel/artikkel/barnloes.jpg


Så helgen har vært fylt med latter og tårer...Samtidig som ting kjennes tungt og vanskelig ut, ligger det og en drivkraft bak det hele. En motivasjon til å forsette, for jeg har liksom ikke noe annet valg føler jeg. Dessuten 22.oktober skal vi til St.Olav på fertilitetsklinikken der. Vet ikke hva som møter oss, men det går fremover. Babyønske er så levede, det er så intenst og det er så altoppslukende.




Nei, nå skal jeg riste meg ut av dette tankekjøret, heldigvis klarer jeg dette. Jeg klarer å ikke la tankene ta overhånd slik at verden min kun handler om babyønsket,men det ligger å surrer og går i underbvisstheten hele tiden, og da hjelper det å skrive følelsene ut nå og da.


WIIIIIIIIII

Er bare så fantastisk festlig, for ikke å snakke om en vanvittig bra treningsmaskin!

easportsactive

 Ettersom mitt daglige prosjekt er trening, spising, slappe av, trening, trening og spising så er det noe med å finne varrierte aktiviteter å drive med. Jeg har nå jogget bort 25.000 kalorier, så nå er neste mål at jeg med WII skal klare 25.000 kalorier der også. Det betyr noe ca 38 timer med Wii-ing. MEN gud så festlig da:))

Sånn foruten dette, så er dagen i dag ganske ok. Har gått ned ytterligere 0.5 kilo på en uke og mtp at det nå i fire uker har stått stille er jeg fornøyd med det...

ydmyk!

De to siste dagene har jeg kikket innom en rekke blogger her og der som åpenhjertlig forteller om både følelser og håp, samt veien for å bli foreldre. Det er så mange historier, det er så mye følelser og det er så mye urettferdighet.
Jeg gråter...

Ikke for at jeg har gitt opp håpet, men for urettferdigheten. Gud så sterke kvinner og menn er som går igjennom dette! Som prøver og prøver og prøver og prøver. Som er villige til å gå all the way. Som invisterer og takler, og ikke takler, men som holder drømmen levende fordi det er selve livsgrunnlaget. En kan godt si nå at men sånn må man ikke tenke, men det er akkurat det som er tilfelle. Når man oppdager at det er ikke like selvfølgelig å oppnå drømmen om å bli foreldre, gjør det noe med en. Ikke som en fanatisk sak man på død eller liv skal gjennomføre, for alle har vi ulik grense for hva man tåler og ikke. MEN, i  mitt tilfelle tenker jeg at jeg MÅ  gjøre det jeg kan for evt å kunne gi slipp. Nå er vi selvfølgelig ikke der ennå, vi har jo så vidt passert startstreken...

Jeg er stum av beundring over all styrke som ligger i disse kvinnene og mennene, som har bak seg utellinge forsøk på både den ene og den andre måten. Jeg er ydmyk...


PS2004Strength-Posters.jpg Strenght image by yeymereyes

Det er kun styrke som kan få en til å takle det umulige.....

I feel so Vulnerable....

Sometimes I can't explain


http://www.ladybirdandbumblebee.de/upload/big_ecard_wish_you_were_here.jpg


Det er noen dager da jeg virkelig virkelig skulle ønske det var meg som gikk med barnvogn, det var jeg som var trøtt for at jeg ikke hadde sovet om natten eller det var jeg som ikke kunne bli med ut fordi jeg ikke hadde barnevakt. Det er virkelig noen dager som jeg skulle ønske at kaoset som regjerte hadde helt andre årsaker enn hva de i dag faktisk hadde. I wish you were here baby. Det er bare sånn at noen dager føles ting urettferdig, og det er dager jeg kjenner at de som kaller det et arbeidsuhell eller oj det bare skjedde skulle fått gått noen dager i mine sko. Noen dager er virkelig livet urettferdig, selvom jeg så inderlig vet at jeg ikke skal klage når jeg har så mye annet å være takknemlig for, men allikevel...

Tiden går...

Jeg startet så friskt og godt med denne bloggen, i håp om at den skulle gi meg styrke og pågangsmot. Den gjorde det, mange flotte kommentarer og gode ord. Tusen takk for det...
MEN ting ble plutslig ikke så greit lenger, følelsene tok fullstendig overhånd og alt sviktet på et vis. Lang historie kort så ble jeg i mai sykemeldt og nå i septemberer jeg forsatt det. MEN jeg er sykemeldt på en konstruktiv måte. Mye har skjedd, mye som i den store sammenhengen kan være med å bidra til å oppnå drømmen.

Jeg har gått ned 19 kilo i denne perioden, vi snakker da beinhard jobbing med kost og trim. Jeg har vist lenge at dette måtte gjøre, og jeg har prøvd, gudene skal vite jeg har prøvd, Fedon, Atkins osv, nei kroppen min har bare tviholdt på alle kiloene. Nå er jo noe med den pcos min nettopp det at kroppen tviholder på kiloene, men du kommer til et punkt hvor du har lyst til å gi opp. I mai gjorde jeg på sett og vis det. Jeg sa stopp, jeg må endre kurs, og jeg gjorde det.http://www.dotno.com/images/Slanking.jpg
Jeg kastet ut alle tanker om å ikke spise brød, potet, pasta osv, og innførte mer trim, mer fokus på inntak og uttak og jeg sluttet å slanke meg, men la om livsstilen min. Nå har jeg alltid vært aktiv og ikke av de som har sittet  og spist meg fet, men på den andre siden er det kanskje det jeg alltid hadde gjort allikevel? Uansett 19 kilo så langt og enda skal mer bort, men nå går det så vannvittig mye saktere ned. Kroppen vil liksom ikke mer, men tro meg det er MYE MER å ta av, vi snakker om et utgangspunkt på over hundre kilo her :))

Videre skal vi nå til St.Olavs for videre behandling, slutten av oktober. Dette er vi kjempe spente på. Vi vet ikke helt hva som møter oss, men bare tanken på det er nok til å vekke døde sommerfugler. Jeg har nok store forventninger til det, og prøver å holde meg selv litt tilbake mtp at vi faktisk ikke vet hva som skjer, men allikevel i denne prosessen, er de små ting viktig å holde fast ved.

Vi får forsette å krysse fingrene og prøveå  holde motet oppe.

Rollen som narkose...

I går skjedde det så utrolig mye, jeg fikk rett og slett ikke tid til å sette meg ned å skrive litt. Enda jeg hadde satt meg en klar målsetning om å skrive om ikke annet noen linjer hver dag, nei skjerpings på meg!

Uansett dagen i går startet med en båroppvåkning av en grusom lyd som spredde seg gjennom hele soverommet, aner ikke hva det var, men misstenker naboen for å prøve for n`te gang å gjennopplive bilen sin. Ettersom hjertet da var plassert utenfor kroppen av sjokk, stod jeg opp. Altfor tidlig ( for en og en halv time tidligere enn normalen ER altfor tidlig) så bars det på jobb.

Som jeg har nevnt tidligre jobber jeg med  barn,  og barn som av ulike grunner ikke har det like enkelt. I går måtte jeg være med ei lita jente på sykehus. Det ble mye venting og mye tid til prat. Jeg har alltid vært fasinert over barns evne til refleksjon, og også i går ble jeg imponert over denne evnen. Jeg tror de aller aller fleste voksne som skal gjennom en operasjon, liten eller stor gjør seg opp noen tanker omkring dette med narkose, noen gruer seg litt og andre ikke i det hele tatt, men man tenker over det. Denne lille jenta da, som også skulle gjennom narkose og operasjon, ligger i senga si, kikker på meg og sier så fint,  "vet du, det kommer ikke til å gjøre vondt i det hele tatt når doktorn skjærer i magen min" nei det gjør det ikke sier jeg, med tanke på narkosen. Jenta sier videre " det kommer ikke til å gjør vondt i det hele tatt fordi du er med meg, og da pleier det aldri å gjøre vondt"

Med det super softe barneghjertet mitt måtte jeg rette meg litt opp, trekke pusten og prøve å forklare effekten av medisinering på barnevis. Men også etter min prat, legens prat og sykepleierens prat, var jenta fult ut overbevist om at jeg var årsaken til at det ikke gorde vondt.

Nå hører det selvfølgelig med til historien at hun forbinder meg med noe trygt, men allikevel. Tro kan flytte fjell osv. Men det er jo sånn at vi trenger å tro at voksne er superhelter når vi er barn...

hellokittysuperhero
Når jeg så var hjemme igjen etter jobb måtte jeg raskt foreta et aldri så lite klesbytte, for fredag= turn dag. Og NEI det er ikke jeg som spretter rundt i turndrakt, som om det også hadde vært noe både å vise i bilde, men og tekst, men barneturn. Jeg har nemlig to fantastiske tantebarn (tvillinger) som jeg er med. Kort fortalt bor vi nesten vegg i vegg og tante og onkel er så mye reserve mamma og pappa som det er mulig å være. Men fredager er altså turndag. Så da dro vi avgårde på barnturn, 30 3-5 åringer i full fart gjennom hinderløype. Noen bedre utviklet køkultur enn andre, noen mer spretne enn andre og noen mer sosial enn andre. Det er fantastisk morsomt å observere disse små der de utfordres både på det ene og det andre. De er så utrolig flinke til å løse utfordringer, være seg enten sniking i kø, sosial køprat eller apperatutfordring. Og de er jo ikke bare litt tøffe heller da når de setter utfor.

Vel hjemme igjen to timer senere, middagstid. Mennene hadde da laget middag, lasagne. Super godt, og det er så deilig å ikke lage mat selv, nå har vi rimelig bra fordeling av dette hjemme også, men allikevel, noen dager er det bedre enn andre å få ferdig servert mat.

tikkalasagnelarge

Når dette så var fortært måtte vi hjem igjen å gjøre ferdig prosjekt flytte på plass ovnen. Skal legge ut et bilde av dette senere....


Dette tok også så lang tid at det var ikke stort mer igjen av dagen....

NÅr dagen fylles slik kjenner jeg på en god energi i form av at ting er lettere, mindre tanker og mindre hodebry. For det er faktisk sånn, at drømmen om barn og tanken på at det er en til en million sjanse, surrer og går hele tiden..............





29.januar 2009

I natt har jeg sovet til og fra, hadde en periode hvor jeg lå våken, og det er sånn at når man da først begynner å kikke på klokken ja da er det gjort, å nei bare fire timer til jeg må stå opp, tre timer, nå må jeg sove, kun to timer igjen. Ja dere vet følelsen.

Uansett dagen i dag har vært til og fra. Jeg har egentlig gått med en klump i magen i hele dag, har kjent meg delvis kvalm og litt småuvel, men det er jo bare sånn det er i perioder. Det "morsomme" var da jeg tilfeldig blumpet ut med dette i dag, og en kollega svarte med at bare vent og se du er nok gravid. Og det var på sett og vis nok til å sette i gang tankeprosesser. Ja tenk om det var sånn, enn om det var mulig osv. Enden på visa var jo at jeg nå går å tenker, ja det kan jo hende, det var jo en til en million sjanse. Hva er sjansen for å vinne i lotte? nei jeg vet ikke, men en til en million, tenk om det kunne vært mitt vinnerlodd som havnet på rett plass?

lotto

Ellers kan jeg jo fortelle at vi driver med litt småoppusning for tiden, maler arbeid i stuen, og det blir egentlig ganske så fint. Var innom å kjøpte ny plate til å ha under ovnen, vi skal bytte den gamle i stål og legge inn herdet glass i stedet. Gleder meg til resultatet:)

Ha en flott dag videre, og så blogges vi mer.

PCOS INFO

Jeg har jo skrevet noe om denne tilstanden, men her følger da en litt mer faglig innsikt i hva pcos er. I Norge er det forsatt noe mangelfull både forskning og annerkjennelse på hva som ligger bak PCOS. Tilstanden er god dokumentert i forhold til fysiologsisk funn, men som de aller fleste kvinner med PCOS vet er det også en rekke så kalte "ikke målbare" symptomer som er knyttet til den. I feks Danmark taes disse opplevelsene i langt større grad hensyn til når diagnosen stilles.  MEN for å få stilt diagnosen er det noen kriterier som må fylles:

Hva er PCOS?

PCOS er en kombinasjon av flere symptomer. Den medisinske diagnosen stilles utfra følgende kriterier:


  1. På ultralyd sees mer enn 10 cyster i eggstokkene som alle er mindre enn 1 cm.
  2. Minst to av følgende problemer:
    a. Menstruasjonsforstyrrelser (lang tid mellom menstruasjonene)
    b. Sjenerende hårvekst på kroppen
    c. Manglende eggløsning
    d. Økt nivå av såkalte androgener (testosteronliknende hormon) i blodet 
    e. LH/FSH (hormoner) > 2

Man kan også ha cyster på eggstokkene uten disse symptomene; dette kalles polycystiske ovarier.

Hvorfor oppstår PCOS?
PCOS er et sammensatt og vanskelig problem. Syndromet oppstår når eggstokkene produserer for mye mannlige kjønnshormoner. I tillegg får man en økt produksjon av østrogen. Dette fører til at eggene som skulle modnes i eggstokkene ikke får modnet skikkelig, men blir til væskefylte hulrom (=cyster) i stedet, og eggløsning uteblir (og det blir vanskeligere å bli gravid). Overproduksjonen av mannlige kjønnshormoner er årsaken til mange av symptomene som kan oppstå hos dem med PCOS. I tillegg spiller også insulin en rolle ved PCOS; kroppen reagerer dårlig på insulin, og man får såkalt insulinresistens. Også insulinresistensen kan føre til fruktbarhetsproblemer.

Hvor mange har PCOS?
Man regner med at hele 20 % av alle kvinner i fruktbar alder har cyster på eggstokkene uten å ha noen symptomer på dette; svært vanlig, med andre ord. Rundt 5 % av alle kvinner i fruktbar alder har i tillegg symptomer som gjør at de får diagnosen PCOS.

Symptomer på PCOS
PCOS er et sammensatt hormonelt problem, som kan gi veldig varierende symptomer i ulik styrke hos dem som har problemet. Følgende symptomer kan være et tegn på PCOS:

  • Vektøkning
  • Sjenerende hårvekst (såkalt mannlig behåring; på overleppen, haken, innsiden av lårene og under navlen)
  • Noen mister også hår på hodet
  • Kviser
  • Lang tid mellom menstruasjonene
  • Vanskeligheter med å bli gravid
  • Du føler deg trett og sliten
  • Mange spontanaborter

Hvordan stilles diagnosen?
Ofte tar det lang tid å komme frem til en endelig diagnose. Symptomene er ofte varierende og sammensatte, og kan forveksles med andre problemer. Dersom du har mange av symptomene som nevnt over, kan det være lurt å sjekke om du har PCOS. Blodprøver for å måle hormoner er viktig. I tillegg blir ultralydundersøkelse av eggstokkene gjort. Både gynekolog og endokrinolog (ekspert på hormoner) kan hjelpe med utredning av slike hormonelle problem.

Hva kan gjøres?
Ppiller kan normalisere hormonbalansen og minske kviseproblemet
Operasjon: ved hjelp av kikhullsoperasjon kan man fjerne cystene på eggstokkene
Hormontilførsel kan hjelpe dem som har problemer med å bli gravid

Hva kan jeg gjøre selv?
Det er viktig at du får kontrollert blodsukkeret ditt, for å se om du har insulinresistens. Helst bør du ha en normal vekt med en BMI på under 28. Å spise sunt, med lite sukker og lite fett er enda viktigere for dem med PCOS enn friske mennesker! Røykeslutt er selvsagt viktig for alle, og røyking kan også gjøre det vanskeligere å bli gravid.
Uønsket hårvekst kan fjernes med voks.

På lang sikt
Når livmoren konstant står under påvirkning av østrogener uten gestagen får ikke livmoren kvittet seg med slimhinnen. Normalt kvitter man seg med denne slimhinnen (endometriet) hver måned når man menstruerer. Hos dem med PCOS kommer menstruasjonen gjerne sjeldnere enn hos andre, noe som fører til at slimhinnen blir tykkere og tykkere. På lang sikt kan dette øke risikoen for å få livmorkreft.
Dersom blodsukkeret ditt er for høyt, øker dette risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. 

(Kilde: lommelegen.no)



Ser man på en side fra Danmark: PCOINFO.DK ser man at de også legger vekt på de subjektive symptomene kvinner ofte opplever:

Symptomerne på PCOS

De forskellige symptomer i forbindelse med PCOS kommer meget forskelligt til udtryk hos den enkelte kvinde.

Nogle har kun svage symptomer, mens andre er svært påvirket med mange symptomer.

Det er også sådan, at PCO kan være til stede i en årrække uden man ved noget om det og på et tidspunkt begynder symptomerne så gradvist at vise sig. Symptomerne kan ligeledes ændre sig med årene.

De første symptomer kan hos nogle ses allerede i 14-års alderen og kan vise sig som:

Uregelmæssige menstruationer, ofte med lange perioder mellem dvs. mindre en 6 menstruationer på et år eller måske helt ophørt menstruation. Mere regelmæssige men kraftige menstruationer ses også.
Tendens til vægtøgning - især som "æblefacon"
Tendens til øget behåring
Tendens til uren hud
Forhøjede androgener (ses ved kontrol af blodprøver)
Herudover fortæller rigtig mange kvinder med PCOS, at de har tendens til:
Træthed
Hovedpine
Hedeture
Sukker-"narkomani"
Manglende mæthedsfornemmelse
Søvnproblemer





Så som man ser er det litt av hvert, jeg skal forteller litt om min opplevelse med PCOS litt senere, men legger ved et bilde som forklarer litt om hvordan det ser ut, kontra normale forhold i egglederene.

pictureovaries

ny dag ikke fult så mange nye muligheter....28.januar 2009

I GÅR SKJEDDE NESTEN "KATASTROFEN", jeg holdt på brekke beinet mitt. Historien bak er egentlig så dum at den ikke burde fortelles, men jeg gjør et forsøk allikevel jeg:) hehe

mannen min sitter da med sin iphone og fikler i "stolen hans" og klarer så å miste telefonen mellom armlenet og kroppen sin. Ettersom det er relativt nye stoler, hadde vi ikke klartlagt stolens indre rom ol, så når telefonen datt ned og forsøket på å redde den begynte, ante vi lite om hvor stort prosjekt det egentlig skulle bli. Saken var nemlig den at åpningen telefonen datt ned var akkurat så bred som selve telefonen, en menneskehånd, enten barn eller voksen hadde ingen muligheter. Så hva gjorde vi da...jo da vi snudde stolen på siden, opp ned, frem og tilbake for å se om telefonen fant veien tilbake igjen, men nei, det gjorde den ikke! Så hentet vi matpinsett, røreredskaper, stirkkepinner og du vil ikke tro hva, men den gang ei, ikke fungerte det heller. SÅ etter jeg overdriver ikke, 45 minutter med intes jakt på å få ut telefonen, kjenner vi begge det koker litt innvendig, på denne tiden har nok jeg også presisert 50 ganger at dette var tåpelig..hehe uansett, vi snur så stolen rundt, stikker noen fingre inn der de kommer inn, en matpinsett i bunnen og på en eller anne måte kommer telefonen ut. Lykkelige, noe oppgitte, men fornøyde og fulle av lovnader om at dette ikke kan gjennta seg, setter jeg meg på gulvet og skal på en litt fiffig måte snu stolen tilbake....og hva skjer, jo hele plattformen stolen står på deiser ned på foten min med full tyngde. Og det var vondt!! oh my lord det var vondt, jeg er sikker på at både fugler, stjerner og planeter føyk rundt i rommet der jeg ormet meg rundt på gulvet i smerter. Det var atlså så usansynnelig vondt. Etter uviss tid kom jeg meg bort i stolen min og med hjelp fra mannen kom jeg meg opp i sittende positur. Beinet høyt hevet og is på foten. Nå ble dette en lang historie, men enden på den var at foten ikke er brukket, men hardt forslått, den er blå, delvis litt lilla og det gjør forsatt rimelig vondt å gå på den, men ikke brukket:)

Føler meg derfor litt redusert i dag, har ikke trent eller tenkt på trening i dag. Har spist en liten sjokoladebit, spør meg ikke hvorfor, for jeg skal jo så aldeles ikke gjøre det, men gud så godt det var.

En av mine aller største utfordringer i forhold til PCOS er at jeg får en enorm søthunger, og da i forhold til sjokolade: jeg elsker sjokolade, jeg forguder sjokolade og jeg kunne levd kun på sjokolade. Når jeg da så absloutt ikk brude spise det, vet en hver person at det man ikke kan få er det man aller aller aller mest har lyst på. Det er mulig dette for noen høres dumt ut, men dette er faktisk en daglig kamp. Heldigvis vinner nei`et som oftest.

Lovet jo i går å legge ut litt info om PCOS, dette kommer i dag i stedet ettersom dagen i går bydde på litt uante opplevelser:)

Under ser du et lite bilde av verdens beste Tilde (Westie) og gjerningsstolen:)
( ja og bruke du fantasien ser du deler av manne min)
tilde og stol

Ha en flott dag videre.

27.januar 2009

Ny dag nye muligheter... Humøret er litt bedre i dag, har vært på jobb frem til nå, og skal ut igjen en tur senere i dag. Jeg har en jobb jeg elsker, en jobb som for meg er meningsfull og en jobb jeg får hjelpe barn. 

Natten har forsåvidt vært god, jeg sov så godt i natt og var full av liv når jeg våknet, slike dager er så gode. Ettersom jeg er litt vimsete av meg kom jeg meg hjemmefra sånn nesten i tide, enda jeg egentlig hadde innmarri god tid..underlig at det blir sånn?? hehe

Uansett, dagen staret med et møte, så noen hjemmebesøk før jeg som sagt kom meg hjem. På slike dager hvor jeg jobber også ettermiddag pleier å jeg å dra hjem for å spise (for det er jo kjempe viktig, prøver hardt å spise disse mange, men små måltidene) hvile litt og så farte ut igjen i fire tiden.

Jeg fikk en kommentar i går som jeg satte så stor pris på, nemlig det at hun kjente seg igjen i det jeg skrev, dvs følelsene rundt dette med barnløshet og pcos. Og det er noe i det, det er viktig å sette dette på dagsordenen, for det rammer mange. Selvfølgelig er opplevelsen ulik for de fleste, men det er nok allikevel noen fellesnevnere. Skal legg inn litt informasjon om PCOS i løpet av dagen, men det blir nok ikke før i ettermiddag.

Sånn ellers er det kjempe kaldt her i dag, ti minus grader og det kjennes, så jeg får se om det blir utetrening eller inne trening i dag, har en slik ORBI TRECK, dvs en slik gåmaskin jeg bruker inne.

Ellers er humøret slik at jeg i dag tenker på sommeren, jeg ELSKER sommer og sol, sjø, sand og bading, hage og hagestell, lek og morro, grill og fiske osv. Så mens jeg prøver å forme denne bloggen, for det er rart med det hvor mye tid det går med til å prøve og feile (jeg trodde faktisk jeg kunne mer om oppsett ol, men den gang ei, jeg har bruk mye unødvendig tid på å få til dette, så det må øves mye, hehe:) planlegges også litt sommerferie. Vi får se hva det blir til:) Drømmen er jo å være gravid i sommer......

gravidslank

Ettersom foring stod på agendaen så får jeg vel følge planen, men Håper jeg ser deg igien og om ikke, takk for besøket, alle sammen ha en riktig så god dag videre!

Dagen i dag, 26.januar 2009

Ettersom bloggen også blir en slags dagbok vil jeg skrive litt om dagen i dag, nesten hver dag og hva som har skjedd, ikke skjedd.

I natt har jeg ligget våken mer eller mindre hele natten, jeg har tenkt og tenkt. Tankene har liksom gått i loop, blandet seg med alt fra glede til sorg. Jeg er inne i en periode nå hvor jeg er helt fiksert på baby, jeg ser, hører, føler og tenker på babyer hele tiden. En liten pampers reklame og jeg griner, en liten søt body hengnede på et stativ på Lindex og jeg flommer over av tårer. Gudene må forby om jeg hører barnegråt....

Men jeg vet det går over, jeg vet om noen dager går det litt  bedre, men akkurat i dag; IT SUCKS BIG TIME!

Nei, ettersom jeg ikke er av typen som setter meg ned og blir der, men heller den som prøver å finne regnbuen, så er det vel bare å sko seg ut i viden og ytterligere en liten trenignsrunde med hunden. For hvert skritt i dag: baby baby baby.

Men når sant skal sies, så føles det i dag både ørlitte urettferdig og ørlitte håpløst. Jeg vet verden er urettferdig og jeg vet det ikke er håpløst, men allikevel.

Jeg unner alle alt godt, og jeg klarer å glede meg stort over andres lykke- ja heldigivs har jeg ikke havnet i selvmedlidens grunn der alle gravide er mine fiender,  men akkurat i dag, ja som mange andre dager skulle jeg ønske det var jeg som ikke fikk på meg favoritt dongrien min ettersom magen hadde vokst så fort.....så derfor i stedet for å forholde meg til morgenkvalme (hvilket jeg sikkert mot maaaaaanges motanbefalinger ønsker velkommen), trange busker eller ømme pupper så får jeg løpe litt og tenke at det nok en gang er noen steg nærmere målet.

Snufs, litt urettferdig....

gravid

Grunnen

Noe av det ekleste ordet jeg forholder meg til er PCOS, dernest overvekt, eggstokker, insulin, infertilitet og uregelmessig eller opphørt.  Ikke det at ordene i seg selv er ekle, men jeg får ekle følelser av disse ordene, og som om det ikke er nok så er dette ord jeg hører hele tiden, ord jeg må forholde meg til hele tiden og ord jeg ikke kan unngå å bruke for å forklare.

Jeg fikk i mai/ juni 2008 diagnosen PCOS, det er ikke noe annet enn en tilstand, og søker man på det på internett finner man side opp og side ned. Her er et lite utdrag fra PCOINFO.DK en god side om tilstanden:


P
COS er den mest udbredte hormonelle/ (endokrine) forstyrrelse hos kvinder i den fødedygtige alder. Faktisk har ca. 20% af alle kvinder PCO og ca. 15% af alle kvinder har PCOS.

PCO er forkortelsen for polycystisk ovarie (æggestok), hvilket refererer til de mange små cyster (ægblærer) som typisk ses når man ultralydsscanner en PCO-æggestok. Man har oftest PCO på begge æggestokke - men nogle kvinder har det kun på den ene.

 

og her et er aldri så lite ultralydbilde over hvordan eggstokker som ikke fungerer ser ut, altså slik som mine:

scan

 

Grunnen til barnløstheten i vårt tilfelle er nemlig PCOS, jeg kan ikke få barn, mine eggstokker fungerer ikke slik de skal, og slik ting er nå går det ikke ann å gjøre noe med det. Eneste håpet i tunnelen, for det MÅ sies, drømmen om baby er levende, er at ved hjelp av hard trening så kan noe av hormonubalansen min normalisere seg. Noe kan også bedres ved hjelp av medisiner, men pt ikke nok.

 

Derfor består så dagene mine av: trening, trening, tenke på hva jeg kan og ikke kan spise, trening og baby baby baby.

 

Bakgrunnen

Hvorfor er et ord som ofte brukes hjemme hos oss, hvorfor er det ikke mulig å lage brødposer som man bare åpner uten så mye knoting med å finne åpningen? hvorfor i alle dager valgte vi å kjøpe det bestikket? hvorfor kan det ikke komme snø når det først er vinter? hvorfor blir du så sein i dag? hvorfor gjorde du sånn da? hvorfor hvorfor hvorfor. Det underligste er kanskje nå at vi stiller spørsmålet mer og mer fordi vi rett og slett lurer på hvorfor skjer dette akkurat oss?

Så tilbake til utgangspunktet, bakgrunnen og hvorfor jeg skriver ned denne. Svaret på dette vet jeg, det er kort og godt i håp om at gjennom bearbeidelsen finner jeg svar på hvorfor akkurat oss, selvom dette er forklart opp og ned i mente av leger, men det å komme over denne akkurat vi FØLELSEN...

Det finnes så ufattelig mange ting her i verden som innebærer sorg, savn, smerte osv, og for hver en av de som går igjennom dette er det en grunn, noen mener selvfølgelig at de har en bedre grunn enn andre, og på sett og vis stemmer sikkert det. Noen vil sikkert mene at vårt savn også er av den type som; noen har det mye verre enn dere, så slutt å syt.

MEN det er da jeg nå velger å si: dette er min blogg, der jeg vil dele min sorg og mine følelser rundt ; ufrivillig barnløshet og veien videre.


MIn mann og jeg er lykkelig gift, vi har "alt " og drømmer om så mangt, akkurat som så mange andre. MIn historie som jeg kommer tilbake til senere, startet for ti år siden, men det var i fjor sommer (2008) sorgen kom inn over oss. Det var i fjor sommer jeg gråt så mye jeg aldri før har gjort, faktisk uten å forstå hvorfor, for alt var jo så bra.
MEN det var nemlig da jeg innså at det gikk ikke bra, det hjalp ikke å bare si "jo da alt er fint."


Derfor som en del av bearbeidelsen ønsker jeg å skrive ned tanker, følelser, oppturer og nedturer, og la de som ønsker det bli med på reisen videre.

Velkommen skal du være:)

 bwflower390

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Les mer i arkivet » Oktober 2009 » September 2009 » Januar 2009
Mmmm

Mmmm

30, Trondheim

Lykkelig gift, vidunderlig familie, fantastisk venner, nydelig hus med voksende hage, kunne ikke tenkt meg en annen jobb i hele verden,hund og katt.....hvorfor blir jeg da spist opp av savn?

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits